Månedens Sjåfør - Gunvald Heisel

Vi tok en prat med Gunvald Heisel om Finland, ferger og det ukjente nord.

24. september 2018
Av: Thomas Bergstøl

Se det Gunvald, åssen går det?

Jo, bare bra!

Du er sønn av din far – med lang fartstid i VT – er målet å «slå» han?

Jeg har vært her siden `91. Det er lenge, men ikke like lenge som min far. Selv om det blir vanskelig, så skal jeg slå han. Jeg skal gi det et ærlig forsøk iallefall, hehe. Jeg kommer vel ikke til å få lov til å jobbe like lenge som han, så vi får se.

Ikkesant - Hvilke ruter kjører du?

Har kjørt Kristiansand-Drammen i 20 år. Første året i VT hadde jeg vel fra Bergen, så har jeg hatt tre-fire år på Oslo-ruta. Så har jeg også kjørt litt lausfart, men Drammen siden `98.

Før var du selvstendig bileier – nå ligger firmaet ditt under VT - hvordan har den overgangen gått?

Jeg syns det har gått tålig greit, men det er jo en stor operasjon. Noe er vanskelig, og noe er lett, men det kommer nok til å ordne seg greit etterhvert. Med tiden får vi sydd alt i sammen, og da får vi det veldig greit tror jeg.

Hvordan trives du i VT?

Jeg trives jo veldig bra. Jeg bor nærme og kjenner folkene. Vi er en gjeng som har vært sammen i mange år. Jeg har jo også vokst opp i bedriften, og vært der med pappa når jeg var liten og vasket biler etter skolen. Så det er en lang historie for meg på denne plassen.

Så bra. Hvilke rasteplasser anbefaler du langs veien?

Før i tida var det Lyngrillen på Brokelandsheia, dette ble jo nærmest kalt Vennesla-heimen, hehe. Men nå er det vel Brevik som er møteplassen for linjebiler.

Har du hatt noen artige opplevelser bak rattet?

Jo, det er mange skal jeg si deg, og mange jeg ikke kan fortelle til deg, haha! Men det som er artig er jo å kjøre med full last, og føle på at jeg ikke kjører tomhendt. Det gir en god selvfølelse.

Jeg har også hatt noen turer nedover kontinentet. Den første turen jeg hadde var til Portugal. Jeg husker at jeg kom inn i en by i Spania, rett over grensen, og der var det en veldig spesiell lukt. Jeg vet ikke hva lukta var for noe, men den sitter i meg enda, den var veldig spesiell altså.

Og dessuten, jeg hentet bilen min i Jakobstad i Finland etter at den hadde vært på skap- og tilhengerfabrikken til Ekeri. Da jeg kom frem ble jeg tatt imot som en konge, og ble tatt med ut for å spise og fikk omvisning på fabrikken. De var vant med å få store grupper med folk, men jeg kom alene sammen med en kamerat. Det var utrolig gøy at de brukte såpass mye tid og oppmerksomhet på meg.

Ferjene over Østersjøen var jo også utrolig staselige, og veldig fine. Ferjene mellom Stockholm, Helsinki og Åbo er jo også noen av de største passasjer- og bilfergene i verden.

Men akkurat nå har jeg faktisk vært i Tromsø, og er på vei hjem. Er ikke så godt kjent der oppe, men for et fantastisk landskap. Landet vi bor i er jo bare helt utrolig. Nå begynner snøen å klatre nedover fjellsidene her, og vinteren nærmer seg. Det er utrolig spennende å kjøre på sånne plasser.

Hva vil fremtiden bringe?

Fremtiden er spennende, det er så mye nytt som skjer nå, og jeg syntes mange rundt meg i VT er ivrige. Det syntes jeg er gøy – å få til ting isammen med ivrige og flinke folk.