Administrerende direktør Geir A. Mo i NLF (Foto: Stein Inge Stølen, NLF)

Tungtransport, teknologi og trender - Rapport fra NLF`s temamøte om bompenger

På fredag inviterte Norsk Transportforum sammen med NLF til temamøte i Oslo for å se nærmere på bompengeordningen som finansieringsløsning for utbygging av norske veier. Uenigheten var stor mellom representanter fra byråkratiet og NLF rundt innbetaling av bompenger fra utenlandske aktører.

10. juni 2018
Av: Thomas Bergstøl

For lastebileiere er dagens bompengeordning omstridt, da konkurransekraften til norske transportører kan bli særlig svekket hvis utenlandske aktører ikke innbetaler bompenger på lik linje med norske.

Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet forklarte hvordan bompengeordningen idag er organisert teknisk og organisasjonelt, men møtte på større problemer med å svare på spørsmål rundt manglende betaling av bompenger fra utenlandske transportører.

Bompengeselskapenes ansvar

Det kom blant annet frem at 0,4 % av alle landets bompasseringer i 2017 ikke ble krevd for bompenger, da disse ikke kunne identifiseres. Årsakene til dette kunne ifølge byråkratiet være flere, som for eksempel feil plassering av brikker eller unormal plassering i kjørebanen.

Samferdselsdepartementet mente også tallet var lavt, mens NLF, med Geir A. Mo i spissen, mente tallet i praksis var høyt, da dette kunne spores til opp mot 300 millioner kroner i tapte innkrevinger.

- Dette er svært konkurransevridende for norske transportører, mente Mo.

Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet mente at disse like gjerne kunne komme fra norske såvel som utenlandske aktører. NLF viste her til egne undersøkelser:

- Vi har telt passeringer av utenlandske vogntog manuelt, og 27 % av disse viste ingen markering eller blink ved passering. Dette tyder på at tallet 0,4 % ikke kan stemme, samt at det er overveiende sannsynlig at dette er utenlandske aktører med urent mel i posen, fortsatte Mo.

Mo ville også vite hva som ble gjort fra myndighetshold for å følge opp disse manglende innbetalingene.

Ikke politikere

- Det er vanskelig for oss å svare på, da det ikke er opp til byråkratiet å kreve inn pengene, men bompengeselskapene. I tillegg er det ikke vi som er politikerne og slik sett står ansvarlige for politikken som ligger til grunn her, var svaret fra byråkratene i Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet forklarte også at dagens tekniske system som drifter bomsystemet ikke åpnet for å kunne spore hvilke kjøretøy som betalte ved bompasseringer.

- Vi skulle gjerne kommet her idag og gitt dere en total oversikt over hvilke kjøretøy som har betalt, men en slik oversikt kan vi dessverre ikke gi dere. Men gjennom bompengereformen lager vi et nytt system som skal på lufta ila 2019 som vi håper kan styrke overvåkningen og oversikten på dette området.

Vegdirektoratet kom samtidig med en innrømmelse og en beklagelse til NLF vedrørende ulik bomstatistikk fra myndighetshold:

- Vi skjønner at det har vært vanskelig for NLF å forholde seg til ulike tall og statistikk fra statsråden og direktoratet over hvilke aktører som innbetaler bompenger. Dette beklager vi, sa seniorrådgiver Marit Brandtsegg i Vegdirektoratet.

Endringer i ansvaret for innkreving av bompenger

Gjennom bompengereformen skal ansvaret for innkrevingen av bompenger overføres fra bompengeselskapene til eksterne aktører som i tillegg får ansvaret med utsteding av bombrikker. Disse skal være helt uavhengig av bomselskapene, og samtidig få muligheten til å kunne kombinere brikkeutstedelse og bompengeinnkreving med ulike kommersielle tilbud.

- Vi kan for eksempel se for oss at en bensinstasjonskjede får rollen som utsteder, noe som gjør at bompenger for eksempel kan kombineres med tilbud på bensin. Det er denne måten bompengearbeidet er organisert på i resten av Europa, fortalte Brandtsegg.

Hun inviterte også til et tettere bransjesamarbeid for å finne frem til modeller som kunne gi reduserte bomkostnader til sluttbruker.

- Byråkrati og bransje kan sammen jobbe med å utvikle modeller som gjør at den totale prisen på et veiprosjekt blir lavest mulig. Klarer vi å være god på utbyggingskostnader og drive bompengeinnkrevingen billigere i mer effektive system, så blir summen som skal betales av sluttbruker lavere.

Arbeidet med innføringen av bompengereformen er forøvrig igang, og vil medføre at dagens rundt 60 bompengeselskaper reduseres til fem regionale selskap.

 

Vennesla Transport vil fremover sette arbeidet med bompengereformen under lupen, og ønsker å finne ut av hvordan innkrevingen av bompenger vil foregå etterhvert som nye utstederselskaper fremover skal få ansvaret med innkrevingen av bompenger.

Vil dette medføre at de nye utstederselskapene også må garantere for innbetalinger fra samtlige bompasseringer overfor de nye regionale bomselskapene?

Følg med i våre kanaler fremover, og meld deg på nyhetsbrevet vårt i baren til høyre!

Følg oss også på Facebook og Linkedin her:

Facebook

LinkedIn